8. apr. 2011

Home, sweet home!

Etter en god natts søvn, en dusj og to skiver med nugatti vandret vi innover mot Stavanger sentrum. Like før 11 travet vi inn på Kongsgård videregående skole og spurte med søte pikestemmer om vi ikke kunne få lov til å samle inn underskrifter til Redd Barna. En veldig snill mann med litt morske øyenbryn leste opp vårt budskap over høytaleren på skolen, og da midtfri begynte slapp vi å gå til elevene for de kom til oss! Det var så flott :D Mang en underskrift ble samlet, og mang en «Ha en god dag» ble forvekslet der.

Fornøyde som få karret vi oss opp bakken til Birgits gamle videregående skole; St. Olav. De store forhåpningene om å samle inn ark på ark med underskrifter ble knust da vi gang på gang fikk høre fra elevene at de hadde skrevet under før! Til slutt ble vi så nysgjerrig at vi spurte hvordan disse tidligere innsamlerne så ut: «En hadde oransje hår og en var liten og brun».
Kan det være disse?


Karoline og Susanne fra klassen hadde vært på vår beitemark bare minutter før oss! Dette satte konkurranseinnstinktet i fyr og flamme (vi har hatt en liten intern konkurranse innad i Redd Barna Bømlo om å samle flest underskrifter under WalkAbouten) og vi raste opp og ned Klubbgaten og sto til slutt pal utenfor et kjøpesenter og fanget alle og en hver i vår «Unnskyld, har du et øyeblikk? Kommer fra Redd Barna og saml...»-setning.

Gikk også en tur ned til båtterminalen der hurtigbåten Tidebris lå for kai. Vi kontaktet mannskapet, forklarte vår situasjon og fikk etterhvert snakke med selveste kapteinen. Han smilte lurt og sa at en liten gratistur kunne han vel ordne! :D Da ble det baluba og hurrahyling blant jentene for vi hadde lenge sett for oss atter en dag i Stavanger. Så nær, men likvel så fjern!
Det dumme var at på grunn av dårlig vær gikk båten bare til Haugesund, men da vi kom dit sa bussjåføren som skulle kjøre resten av passasjeren til Bergen at han kunne slippe Bømlinger av på Føyno. Kunne det bli bedre?

JA! :D Da bussen svingte inn på bussholdeplassen på Føyno kunne vi se tre medelever kjøre forbi mot skolen. Hjem. HJEM! Til venner, mat og seng! Etter et par desperate telefoner parkerte de rett foran oss og siste etappe kunne starte.

Nå har vi vært hjemme et døgn og er passe avklimatiserte. Døgnrytmen bestemmes av måltidene, man vet det er på tide å stå opp når en hører at naboen gjør det, og nå er det helg! (les: kake og dessert etter middag). I morgen skal vi telle opp underskriftene og vi venter i spenning :)

Tusen takk til alle vi har møtt på vår vei for en flott opplevelse og for gode minner å ta med seg videre.


Og til slutt:

GRATULERER MED DAGEN SIGBJØRN :D

7. apr. 2011

Ny dag

09.47

Sent i går kveld stoppet vi like utenfor døren til Birgits brors leilighet. Rolandas skulle egentlig til Varhaug men ville kjøre oss helt frem, og da vi takket og bukket sa han at en gang vil vi sikkert gjøre ham en tjeneste i gjengjeld :) Håper virkelig det.
Med grandis i magen skal vi nå ut på underskriftsjakt! Håper Stavangers befolkning er imøtekommende og villige til å gjøre en forskjell :)

The road home

21.01

Nærmer oss Flekkefjord og blir mer glad i vår mann Rolandas for hver kilometer som går :) Har fått to CDer med litausk musikk som minne fra turen, visitkort for senere business, og varm sjokolade på Statoil i Kristiansand. Nå er det Justin Bieber som synger til oss gjennom høytalerne og på spørsmål om han liker Bieber var svaret: «Yes! We have to change music after how we feel you know».  Tar det som et godt tegn :)

6. apr. 2011

On the road again

17. 35

Med hjelp av to pensjonist-Årjangere fant vi det beste stedet å stille oss opp ved E18 for å få haik mot Oslo. Atter en gang ble en litauer vår redning, men det var ikke til Oslo han skulle. Nå raser vi vi mot STAVANGER! :D Mette i magen etter vår mann spanderte mat på ferja moss - horten. Ut av stereoen strømmer funky litauisk musikk. Birgit holder samtalen i gang i framsetet, og i baksetet sitter vilde med filmkameraet og passer på at alle har på seg setebeltet:) En varm hilsen til alle som har hjulpet oss på vår vei og til alle andre walkaboutere der ute!

En ny dag

Kl. 12.33
En ny dag! Vi våknet på sofaene i Tvstuen , og det tok ikke lang tid før en vaskedame eller to oppdaget oss, og spurte om vi faktisk hadde tilbragt natten der, og om vi hadde lov. Vi forklarte vår sak, "jaha, det var jo interessant" mente de. Vi åakket sakene våre, og gikk ned til spisesalen. Der traff vi på Johannes, som foretrakk å sitte og nyte utsikten over vannet og høre  på musikk istedefor dagens første undervisning. Etter få minutter var det klart for dagens kaffe. Da samles alltid alle elevene i salen, altså en ypperlig anledning for oss å samle underskrifter. Alle skrev under. Takk! Etter en halvtime var det tide for oss og dra. Vi hang opp en takkfoross-lapp på tavlen, sa hadet til Johannes, og begynte på dagens første tur; den nokså lange vandring fra skolen og bort il Årjang sentrum. Heldigvis i fint vær denne gangen. Da vi gikk gjennom hovedgaten i går, kom vi over en stor second hand- butikk, og det er nettopp den butikken vi sitter i nå. Vi ble tatt varmt imot bokstavelig talt før vi hadde gått inn døren, og før vi visste ordet av det satt vi plassert ved et bord, fylt opp av muffins, epler, smørbrød og melk. Fantastisk! Et vidunderlig suppliment til frokosten som hittil hadde bestått av sjokolade og nøtter. Nok en gang sitter vi lamslått over menneskets godhet. Vi har i alle fall bestemt oss for planen vider; vi setter nå snuten mot gode gamle fedrelandet.

5. apr. 2011

Motløshet , men så..

Motløsheten nærmet seg i det fjerne der vi stod langsveien. Trailerne suste forvi i 90 km/t og papplaten hvor vi kunne ha skrevet hvor vi ville hadde vi glemt i forrige bil. Det så mørkt ut men lykken snudde med en smilende litauer :D Vi fikk sitte på til Årjang, en i framsetet med det store smilet og en i lasterommet med brødet og smøret. Etter en gratis pølse på Årjangbensinstasjon (tusen takk!) tok vi føttene fatt gjennom den ene gaten  i Årjang mot kyrkeruds folkehøgskole. Da det startet å hølje ned tok vi fram tommelen og like etter stoppet en pratsyk nordmann som kjørte oss fram til døren på skolen. Basketspillende Johannes tok i mot oss i regnet og fra da av var vi en del av skolen:D Vi har fått middag som elevene tilbøy seg å betale hvis ledelsen slo seg vrang, vi har vært med på tegneworshop der vi skulle tegne et bilde vi hadde et forhold til og putte inn uvanlige elementer og perspektiver, og vi skal nå slo oss til ro p å de to sofaene i tvstua. Nok en gang har vi h att en veldig veldig fin dag, fylt med fine folk.

Stuck

13.36
Stuck. Stuck. Stuck. Stuck. Stuck. Stuck.
E18. Bare tungtransport og noen få personbilder som suser rett forbi oss. Har nettopp spist en trasig lunsj. Har motet oppe fremdelev, selv om vi frykter seriøst å måtte bli her resten av livet. Stuck. Stuck. Stuck. Stuck. Stuck. Stuck.
Det er forresten ingen steder de kan kjøre inn, og det er 90, sone!